Den siste diplom
Helga Marie Nordby
Kurator
Å være kurator for avgangsutstilling slik den fremstår i dag er i seg selv en motsigelse, men ikke desto mindre interessant og utfordrende. Avgangsutstillingen har til nå stått som kunstutdannelsens høydepunkt og det er her størsteparten av energien blir kanalisert det siste året. Kurator/koordinatorstillingen gir avgangsstudentene mulighet til å samarbeide med en ekstern utstillingsarrangør og utvikle sin kjennskap til prosessene rundt det å lage en utstilling. En avgangsutstilling kan likevel aldri være en kuratert utstilling med den formen den har i dag. Studentene velger selv hva de skal stille ut og det er sjelden de ulike verkene lar seg diskutere som en helhet eller plasseres innenfor ett tema eller konsept.
Disse studentene har prøvd ut ulike medier og vært opptatt av meget forskjellige problemstillinger, også innenfor egen produksjon, i løpet av utdannelsen. Kuratoren er likevel engasjert i utviklingen av hvert enkelt arbeid, i større eller mindre grad, gjennom samtaler med studentene og som en veileder i den praktiske gjennomføringen av utstillingen og katalogen. Like fullt, det er studentene som foretar selve gjennomføringen av disse komponentene, noe som er en krevende og ikke alltid like positiv erfaring. Hvor reell er egentlig denne situasjonen – fjorten kunstnere med ulike ståsteder og ambisjoner som sammen skal skape en utstilling og en katalog? Med den nye Masterutstillingen stiller man med blanke ark og mulighetene ligger absolutt til rette for å prøve ut nye modeller som kan gi en mer «virkelig» erfaring i utstillingsproduksjon. Ett forslag til denne reorganiseringen kan være at alle Masterstudentene gjennomfører en soloutstilling i løpet av det siste året. Her ville kravet til helhetstenkning og egen presentasjon være mye større og mer lærerik for den enkelte og ikke minst gjøre studentene mer rustet for fremtiden.
Diplomstudentene 2005 ved Avd. kunstakademiet i Bergen er de siste i sitt slag med fire års utdannelse. Dette forholdet har også vært det flittigst tilbakevendende temaet i diskusjonene vi har hatt dette året. Avd. kunstakademiet ved Kunsthøgskolen i Bergen har, som resten av den høyere utdanningen i Norge, gjennomgått store strukturelle endringer. Først ble Kunsthøgskolen (i Bergen og Oslo) etablert som en fusjon av de ulike kunstneriske utdannelsene, og så kom kvalitetsreformen: innføring av Bachelor og Master. Det gamle fireårige diplomstudiet ble erstattet med internasjonalt gradssystem som innebærer treårig Bachelor og toårig Master. Reformen har vakt ulike reaksjoner på universitetene og høgskolene i Norge. Reformen innebærer generelt blant annet en effektivisering, mer obligatorisk undervisning, flere innleveringer, aktive veiledere, mindre fokus på forskning og større fokus på arbeidslivet.
Kunsthøgskolen i Bergen har styrket sitt fokus på kunstnerisk og designfaglig utviklingsarbeid og forskning, også med de nyopprettede stipendiatstillingene. På Avd. kunstakademiet har idealet vært stor individuell frihet for studentene, fokus på den frie diskusjon og en teknisk og teoretisk utvikling. Hva innebærer den nye undervisningsmodellen i forhold til dette idealet? Målet med å legge om utdannelsen bør være av kvalitetsmessige årsaker – å utdanne enda bedre kunstnere.
Å innføre nye systemer kan ofte være forvirrende og vanskelig, og ikke sjelden oppstår det konflikter. Uten å ville det selv befinner mange norske studenter seg i rollen som forsøkskaniner i dag. Det kan oppleves som lite gunstig å være førstemann ut. Det er heller ikke særlig gunstig å være sist i det gamle systemet. Dette har vært omstendighetene rundt diplomstudentene 2005: Sist i en gammel modell, innenfor et nytt system under konstruksjon. Klassen fikk i løpet av utdannelsen tilbud om å avslutte etter tre år med en Bachelor og da muligheter til å søke seg videre på Master. Dette var et tilbud diplomklassen 2005 avviste. De mente selv at de hadde begynt på Avd. kunstakademiet med den viten at fire års diplomstudie var den høyeste utdannelsen man kunne oppnå innenfor kunst i Norge. Klassen tok dette opp med skolen og etter en del diskusjon fikk disse studentene beholde sin opprinnelige kontrakt med Avd. kunstakademiet: Fire års diplomstudium. Følelsen av å ha falt mellom to stoler er naturlig nok sterkt tilstede.
Kunstutdanning har gjennomgått store endringer de siste ti årene på grunn av statspolitiske vedtak. Hvordan stiller egentlig kunsthøgskolene seg til disse reformene i dag og hvordan har studiet fungert så langt? Når det gjelder kvalitetsreformen har kunsthøgskolene sannsynligvis hatt mer enn nok med å sette seg inn i det nye systemet fremfor å diskutere det offentlig. Ikke for det, ytringene kunne like så godt ha vært støtteerklæringer som motstand til det nye systemet. Men, ville man ikke, både institusjonelt og faglig, være tjent med en mer åpen og utadvendt diskusjon som synliggjør ståstedene til kunsthøgskolene i offentligheten? De høyere utdanningsinstitusjone i Norge har en tendens til å operere som lukkede enheter noe som ikke nødvendigvis er et gode når det gjelder utvikling og nytenkning. Det er viktig at institusjoner som utdanner og bedriver forskning er åpne og tar del i en offentlig diskusjon om seg selv.
Kunsthøgskolen er avhengig, akkurat som kunsten er det, av den friksjonen som oppstår i en konflikt, gjennom ulike holdninger og polariseringer. Den verst tenkelige situasjonen er når engasjement går over til bevisstløshet; at man slutter å forholde seg til det som skjer rundt en og apatisk tar i mot. Kunsten er avhengig av konflikt og forskjeller for å overleve, for å være viktig. Dette kan, etter min oppfatning, være en risiko ved fusjoneringer; at nyansene og spesialitetene blir til generelle vendinger og vag og utydelig kommunikasjon. Kunsthøgskolen (i Bergen og Oslo) eller for eksempel Nasjonalmuseet for Kunst, må fokusere på forskjeller i stedet for likheter mellom sine avdelinger og underinstitusjoner. Særpreget må tydelig- og synliggjøres og avdelingene må hegne om sin egen identitet. Avd. kunstakademiets frie modell er også en meget sårbar modell da den er helt avhengig av enkeltpersoners engasjement og tydelighet for å drives fram og for å være interessant. Ulike kunstsyn bør være rikt representert for studentene trenger å møte uenighet og friksjon også innad i institusjonen og de trenger å ta del i den. Kunstscenen er avhengig av konflikter og diskusjon for å overleve og for å være synlig i offentligheten.
Det nye Bachelor og Master systemet kan bringe mye godt med seg i dette henseende og mulighetene er mange i forhold til hvordan den nye «avgangsutstillingen» eller Master-utstillingen vil fremstå. Ønsket fra Kunsthøgskolens side er å være mer fleksibel i forhold til utstillingsmodellen og legge til rette for samarbeid mellom de ulike avdelingene i sammenheng med Masterutstillingen. Ett forslag fra undertegnede er å skape rom for et skarpere og tydeligere møte med hver enkelt student, enn det diplomutstillingen har representert. Studentene burde få en mulighet til å vise frem sine særegenheter innenfor en mer gjennomtenkt og fokusert utstillingsramme enn den vi nå forlater. Ikke for det, diplomklassen 2005 har utnyttet denne rammen maksimalt og avgangsutstillingen i år fremstår som rik og ambisiøs. Store video- og skulpturelle installasjoner og todimensjonale verk fyller Bergen Kunsthall med ulike fokus som for eksempel: den fallerte mannsrollen, forholdet mellom tid og språk, det fangede blikket, spenningen mellom mystisisme og jordnær norsk kultur, menneskets tilsynelatende forflatede guddommelighet, brytningen mellom begjær og kritisk distanse i forførelsen. Dette har blitt en sammensatt utstilling hvor det humoristiske og alvorlige opererer som likeverdige strategier i utforskingen av det menneskelige. Det eksisterer en ærlig tilkortkommenhet og til tider forfriskende naiv tilnærming til subjektets kompleksitet som privat/intim størrelse og som del av et større sosialt, materielt og politisk system. Sentralt står det patetiske som uttrykk og bruken av språk, både som form og kommunikasjon, i ulike forsøk på å avsløre og tilsløre mennesket.
Helga Marie Nordby